Det er flere fordeler ved å ha et holdingselskap, spesielt hvis du vurderer å starte, kjøpe, eller allerede eier aksjer i et annet selskap. Skattefordelene gjør at du kan betrakte holdingselskapet som din egen “savings buddy.” Samtidig minsker du risikoen for de andre selskapene du eier, enten helt eller delvis. Det gir også bedre fleksibilitet, spesielt når flere eiere er involvert.

Lurer du på om dette er noe for deg? Her får du en enkel innføring i alt du bør vite om holdingselskap.

Hva er et holdingselskap?

Se en kort video hvor Nathalie forklarer enkelt hva et holdingselskap er. Holdingselskapet er ikke en egen selskapsform, men faktisk et helt vanlig aksjeselskap som følger aksjeloven. Forskjellen ligger i at holdingselskapet er et “passivt” selskap. Det betyr at hovedformålet er kun å eie og styre ett eller flere driftsselskap.

Den som eier et holdingselskap, eier med andre ord minst to aksjeselskaper.

For eksempel:

• Holdingselskapet A – dette selskapet er utelukkende administrativt. Det forvalter investeringer ved å eie driftsselskap B.
• Driftsselskapet B – dette selskapet tjener penger gjennom ordinær drift basert på en forretningsidé.

Holdingselskapet gir deg fordelen av skattemessig fleksibilitet og økonomisk risikospredning mellom selskapene du eier. Dette skal vi komme tilbake til.

To typer holdingselskap

Det er to forskjellige typer holdingselskaper: investeringsselskap og morselskap.

• Et investeringsselskap ønsker å spre risikoen ved å investere penger i ulike selskaper.
• Et morselskap kan ha samme motivasjon, men ønsker i tillegg full kontroll over driften av det andre selskapet (eller selskapene) som da kalles datterselskap.

Når et holdingselskap eier minst 50% av aksjene i et annet selskap, blir det kalt et morselskap fordi det får kontrollerende innflytelse over datterselskapet.

Skatteoptimalisering med holdingselskap

Skattereformen i 2005 bestemte at personlige aksjonærer måtte betale 31,68% skatt på utbytte fra aksjeselskap. Dette skapte betydelig bekymring blant aksjonærer i hele landet. Det var naturlig å frykte at økonomiske insitamenter ville bli kvalt av økende skattebelastning på aksjeinntekter.

For å oppmuntre til mer gründervirksomhet og verdiskaping, innførte skattemyndighetene den såkalte fritaksmetoden.

Gjennom fritaksmetoden kan skattebelastningen utsettes:

• Som aksjonær kan du forvalte verdier i holdingselskapet og reinvestere dem i et annet selskap.
• Du kan realisere gevinster fra aksjeinvesteringer, aksjefond og andre produkter nesten skattefritt, så lenge overføringene skjer innenfor konsernets holdingstruktur.

Skattesatsen på 31,68% må kun betales når du som personlig aksjonær tar ut utbytte fra holdingselskapet.

Skatteutjevning ved konsernbidrag

En annen gunstig mulighet for skattebesparelse innenfor konsernet er prinsippet om skatteutjevning.

Et morselskap som eier ett eller flere datterselskaper, for eksempel morselskap A og datterselskap B, kan ved slutten av regnskapsåret være i følgende situasjon:

• Selskap A har et overskudd på 1 million kroner og må betale 22% i selskapsskatt.
• Selskap B har et underskudd på 1 million kroner og trenger derfor ikke å betale skatt.

Gjennom holdingselskapsstrukturen åpnes muligheten for å overføre hele overskuddet fra selskap A som presterer godt, til selskap B som sliter. Denne overføringen kalles konsernbidrag og jevner ut beskatningen mellom de to selskapene.

Konserneieren slipper dermed å betale 220 000 kroner i selskapsskatt for selskap A. Prinsippet gjelder selvfølgelig også når overskudd og underskudd i to eller flere selskaper ikke utligner hverandre helt.

Større fleksibilitet rundt verdiforvaltning for ulike eiere

I et aksjeselskap der alle eierne er samlet, må alle ta ut utbytte samtidig. Dette medfører beskatning med den nevnte 31,68% skattesatsen.

Eiere kan ha ulike meninger om når de ønsker å realisere overskuddet, noe som kan føre til tvister når de må betale utbytteskatt samtidig. Hvis eierskapet er delt mellom flere eiere i ulike holdingselskaper, gir det større fleksibilitet og færre muligheter for uenigheter.

Dette unngår uenighet om utbytteuttak:

• Et driftsselskap eies av person A og person B. Begge eier også hvert sitt holdingselskap.
• Holdingselskapet til eier A kan velge å ta utbytte til personlig bruk.
• Eier B sitt holdingselskap kan reinvestere sin andel av overskuddet i stedet for å ta utbytte personlig.

Holdingselskap gir redusert risiko ved konkurs

Det er få seriegründere som ikke har et holdingselskap. Hvis du har flere AS, er det både risiko- og skattemessig gunstig å eie dem gjennom et morselskap. Du kan redusere den økonomiske risikoen gjennom et holdingselskap, spesielt når du driver ulike typer virksomheter på forskjellige områder. Dette oppnår du ved å opprette separate datterselskaper som eies av holdingselskapet.

Holdingselskapsstrukturen forhindrer at økonomiske problemer i ett datterselskap påvirker de andre. Hvis ett datterselskap går konkurs, påvirker det heller ikke morselskapet.

Ved å eie driftsselskapet gjennom et holdingselskap kan du også overføre utbytte til holdingselskapet. Dette beskytter overskuddskapitalen din i tilfelle driftsselskapet går konkurs.

Ulempen i forhold til direkte personlig eierskap er at holdingselskapet ikke får fradrag for tap på aksjer.

Konklusjon

Å ha en holdingselskapsstruktur betyr at du har flere selskaper som må etableres og administreres. Om dette ekstraarbeidet lønner seg, avhenger av din virksomhet.

Hvis du driver alene og ikke har planer om å starte flere selskaper eller foreta betydelige investeringer, trenger du sannsynligvis ikke et holdingselskap. Det samme gjelder hvis du ikke har planer om å gjøre store investeringer.

Hvis du driver flere virksomheter, bør du definitivt vurdere å samle dem i et holdingselskap. Da får du glede av alle fordelene som ble forklart i denne artikkelen.

Ønsker du å lese flere nyttige tips for gründere og småbedriftseiere? Sjekk ut det vi har skrevet om oppstart og etablering.