Varetelling og lagerverdi i regnskapet
En varetelling viser hva dere har på lager. For å bruke den i regnskapet trenger dere også dokumentasjon av antall, kostpris og eventuelle verdifall. Her får du en praktisk oversikt for butikk og nettbutikk som drives som AS.
Guiden gjelder innkjøpte varer for videresalg etter norske regnskapsregler. Egen produksjon og næringer med særregler må vurderes separat.
Kilder kontrollert 23. oktober 2026.
Beholdningen skal kunne dokumenteres ved årsslutt
Hovedregelen er telling ved regnskapsårets slutt, vanligvis 31. desember. Med et betryggende lagerregnskap kan dere telle i løpet av året dersom alle inn- og utgående lagerbevegelser frem til årsslutt kan dokumenteres tilfredsstillende.
Tell så nær avslutningsdatoen som praktisk mulig. Teller dere før eller etter datoen, må kjøp, salg og andre lagerbevegelser mellom de to tidspunktene tas med i beregningen. En eksport fra nettbutikken er ikke i seg selv bevis for at antallet stemmer.
Reglene står i bokføringsforskriften § 6-1. Altinns veiledning om varetelling forklarer hvordan bevegelser før og etter avslutningsdatoen håndteres.
Fra telling til et underlag regnskapsføreren kan bruke
Før dere teller
Bestem hvem som teller hvilke områder, og hvordan varer som flyttes under tellingen skal registreres. Ta med butikk, bakrom og eksterne lager. Det er varene selskapet eier som skal med, også når de oppbevares hos andre. Varer dere oppbevarer for andre, må holdes atskilt.
Under tellingen
Registrer hver vare med en entydig beskrivelse og riktig måleenhet. Skriv om antallet gjelder stykk, pakker eller en annen enhet. Merk skadde og ukurante varer, men ikke utelat dem fra listen. Noter telleavvik, dato og hvem som har telt.
Etter tellingen
Undersøk forskjeller mot lagersystemet før dere endrer tallene. Knytt rettingene til en forklaring, for eksempel en uregistrert retur eller feil måleenhet. Samle kjøpsbilag, beregningen av lagerverdien og dokumenterte bevegelser frem til regnskapsårets slutt.
Dette må lagerdokumentasjonen vise
Dokumentasjonen skal være oversiktlig. Den må vise:
- Hvilken vare det gjelder, antall og måleenhet.
- Verdi for hver vare, summerte verdier og hvordan verdiene er beregnet.
- Både regnskapsmessig og skattemessig lagerverdi for et AS. Varer vurdert til virkelig verdi skal fremgå som egen gruppe.
- Dato og hvem som har foretatt opptellingen.
Papirlister skal nummereres før tellingen. Ta vare på originalgrunnlaget, også når tellingen senere overføres til et regneark. Papirlistene kan skannes for elektronisk oppbevaring.
Vi har laget en tom CSV-mal som kan åpnes i Excel eller et annet regneark. Den har ingen formler og beregner verken kostpris eller nedskrivning. Fyll inn beløpene og ta vare på beregningene som underlag. Bruk ikke en tom eller ufullstendig mal som dokumentasjon på en gjennomført telling.
Samme varer kan ha to forskjellige verdier
Begynn med anskaffelseskost: kjøpsprisen etter rabatter, pluss utgifter som toll og frakt for å få varene frem til lageret. MVA dere har fradragsrett for, inngår ikke i kostprisen. MVA uten fradragsrett inngår.
Regnskapsmessig verdi
I årsregnskapet brukes den laveste verdien av anskaffelseskost og virkelig verdi. For handelsvarer er virkelig verdi forventet salgspris minus nødvendige utgifter for å gjennomføre salget. Det er altså ikke bare prisen på hylleetiketten.
Skader, ukurans eller prisfall kan gjøre at varen må skrives ned. Begrunnelsen og beløpet må kunne dokumenteres.
Skattemessig verdi
Innkjøpte handelsvarer verdsettes som hovedregel til anskaffelsesverdi. Ukurans og prisfall gir ikke i seg selv rett til skattemessig nedskrivning mens selskapet fortsatt eier varen, selv om den vurderes som uselgelig.
En regnskapsmessig nedskrivning kan derfor gi en annen verdi enn den som brukes i skattemeldingen.
Se NRS 1 om varer og Skatte-ABC om varelager. Hvilket regnskapsregelverk selskapet følger og eventuelle særregler må tas med i vurderingen.
Eksempel: Hvor mye av innkjøpene er årets varekostnad?
Forenklet regneeksempel med oppdiktede tall, ikke en kundehistorie:
- Varelager ved årets start: 100 000 kroner.
- Varekjøp gjennom året: 400 000 kroner.
- Varelager ved årets slutt: 120 000 kroner.
Varekostnaden blir 100 000 + 400 000 − 120 000 = 380 000 kroner.
Eksemplet bruker anskaffelseskost gjennomgående. MVA forutsettes fullt fradragsberettiget og er holdt utenfor. Det er ingen nedskrivninger, svinn eller andre justeringer i eksemplet. Varene som fortsatt ligger på lager, er ikke behandlet som solgt. Varekostnaden alene viser heller ikke overskuddet, fordi lønn og andre kostnader kommer i tillegg.
Vil du regne på en enkelt vare, kan du bruke kalkulatoren for bruttofortjeneste og margin. Den erstatter ikke verdsettingen av hele lageret.
Hvem gjør hva?
Butikken kjenner varene og lagerbevegelsene. Dere organiserer tellingen, forklarer avvik og gir opplysninger om skader, returer og varer på andre lager. Regnskapsføreren kan bruke dette underlaget til å avstemme lageret mot regnskapet og vurdere regnskapsmessig og skattemessig behandling.
Bestem før årsavslutningen hvem som beregner verdiene, hvem som følger opp manglende dokumentasjon, og når underlaget skal være klart. Fysisk opptelling og opprydding i et lagersystem er ikke automatisk del av et regnskapsoppdrag.
Se også arbeidsdelingen for fysisk butikk, nettbutikk og årsoppgjør.
Spørsmål om varetelling og lagerverdi
Må vi fysisk telle alle varene 31. desember?
Hovedregelen er telling ved regnskapsårets slutt. Et betryggende lagerregnskap kan gi adgang til telling i løpet av året når bevegelsene frem til årsslutt dokumenteres tilfredsstillende. Har dere kalenderår, må underlaget vise beholdningen per 31. desember, selv om tellingen skjer på en annen dato.
Skal returer og varer på et eksternt lager med?
Ta med varene selskapet eier ved regnskapsårets slutt, også varer som ligger hos en lagerpartner. For returer og varer på vei må dere avklare hva som er mottatt eller levert, og hvem som eier varen på datoen. Ikke tell den samme varen både hos dere og hos lagerpartneren.
Kan vi bruke salgsprisen som lagerverdi?
Salgsprisen er ikke uten videre lagerverdien. Dokumentasjonen kan bygge på kalkulert utsalgsverdi dersom anskaffelseskost kan beregnes tilfredsstillende fra den. Beregningen må dokumenteres, og varer med ulike MVA-satser eller ulik bruttofortjeneste må skilles i grupper. En samlet antatt fortjenesteprosent er derfor ikke alltid nok.
Kan vi sette ukurante varer til null?
Ikke bare fordi de er vanskelige å selge. Ta varene med i tellingen og dokumenter tilstanden og verdsettelsen. Regnskapsmessig kan en lavere virkelig verdi kreve nedskrivning. Skattemessig gir ukurans ikke fradrag mens selskapet fortsatt eier varen. Dokumenter en eventuell faktisk kassasjon eller et salg, og vurder behandlingen separat.
Hvor lenge skal tellelistene oppbevares?
Varetellingslistene skal som hovedregel oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt. Behold også beregningene og forklaringene som dokumenterer lagerverdien. Papirlister kan skannes, men det må fortsatt være mulig å følge tellingen og beregningen. Se bokføringsloven § 13.
Trenger dere hjelp med lageret i regnskapet?
Fortell oss hvilket regnskaps- og lagersystem dere bruker, hvor varene ligger og hva dere allerede har kontrollert. Da kan vi vurdere behovet for avstemming, verdsetting og årsoppgjør. Tilbudet skal vise hva vi gjør, og hva dere fortsatt må gjøre selv.
En kort beskrivelse er nok i første henvendelse. Ikke send kundelister, passord eller regnskapsdokumenter i kontaktskjemaet.