Analyse av regnskap: Slik vurderer du likviditeten
Analyse av regnskap betyr å sammenligne resultat, balanse og betalingsstrømmer for å forstå hva som har endret seg, hvorfor det har skjedd, og hvilke betalinger virksomheten må håndtere fremover. Analysen bør bygge på oppdaterte og avstemte tall.
Vil du bruke regnskapet som styringsgrunnlag?
Vi kan bistå med avstemming, periodisk rapportering og forklaring av utviklingen i inntekter, kostnader, fordringer, gjeld og likviditet. Omfang og rapporteringsfrekvens avtales med virksomheten.
Kort svar: Resultatregnskapet viser periodens inntekter og kostnader. Balansen viser eiendeler, egenkapital og gjeld på en dato. Likviditetsanalysen kobler disse tallene til faktiske og forventede inn- og utbetalinger.
Resultat og penger på konto er ikke det samme. Inntekter og kostnader kan regnskapsføres i en annen periode enn betalingen skjer. Skatteetaten forklarer resultatregnskap og balanse.
- Resultat og balanse for samme periode
- Bankbeholdning og faktiske betalinger
- Aldersfordelte kunde- og leverandørposter
- Forfall for MVA, lønn, skatt, lån og andre forpliktelser
- Budsjett, prognose og sammenligningstall
Før analysen bør vesentlige saldoer være avstemt, og periodiseringer og kjente mangler bør være forklart. Ellers kan analysen gi et misvisende bilde. Se forskjellen mellom avstemming og analyse av regnskap.
Hva kan en regnskapsanalyse avdekke?
En analyse peker på endringer som bør undersøkes. Den fastslår ikke alene årsaken. Sammenlign derfor tallene med tidligere perioder, budsjett og kunnskap om driften.
- Om inntekter, bruttofortjeneste eller kostnader utvikler seg annerledes enn planlagt
- Om kundefordringer blir eldre og betalingene kommer senere
- Om varelager eller andre omløpsmidler binder mer kapital
- Om kortsiktig gjeld forfaller før forventede innbetalinger
- Om gjentatte avvik skyldes drift, sesong, finansiering eller mangelfull bokføring
Regnskap Norge anbefaler at periodiske rapporter bygger på avstemte tall og at negativ utvikling i egenkapital, likviditet eller inntjening vurderes kommentert. Se krav og anbefalinger i god regnskapsføringsskikk.
Nøkkeltall og rapporter for likviditetsanalyse
Bruk flere mål sammen. Ett nøkkeltall er et øyeblikksbilde og bør vurderes mot utviklingen over tid, sesong, bransje og virksomhetens betalingsmønster. Det finnes ikke én universell grense som passer alle.
Arbeidskapital og likviditetsgrad
Arbeidskapital er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 beregnes som omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. Tallene sier noe om kortsiktig betalingsevne, men kvaliteten på fordringer og varelager må vurderes.
Kundefordringer og betalingstid
Se på total saldo, aldersfordeling, forfalte poster, krediteringer og betalingsmønster. Økende fordringer kan skyldes vekst, senere fakturering, svakere oppfølging eller kunder som betaler senere.
Varelager og kapitalbinding
Sammenlign lagerverdi og omløpshastighet med salg og innkjøp. En økning kan være planlagt, men kan også bety at varer beveger seg saktere eller at verdsettelsen må undersøkes.
Kontantstrøm og betalingsplan
Kontantstrøm viser inn- og utbetalinger. Små foretak kan etter reglene unnlate kontantstrømoppstilling i årsregnskapet, men kan fortsatt bruke bankdata og et likviditetsbudsjett i styringen. Se hva årsregnskapet skal inneholde hos Brønnøysundregistrene.
Slik analyserer du regnskapet steg for steg
1. Kontroller datagrunnlaget
Avstem bank, kunde- og leverandørposter og vesentlige balansekontoer. Noter manglende bilag, uavklarte poster og periodiseringer før du tolker utviklingen.
2. Sammenlign samme perioder
Sammenlign faktisk resultat og balanse med tidligere periode og budsjett. Bruk samme definisjoner og periodiseringsprinsipper, og forklar større avvik.
3. Lag en betalingsprognose
Plasser forventede kundeinnbetalinger, leverandørbetalinger, lønn, MVA, skatt, lån og investeringer på dato. Test også et nøkternt scenario der inntekter kommer senere eller kostnader blir høyere. Altinn forklarer likviditetsbudsjett.
4. Undersøk årsakene
Bryt endringen ned på kunder, produkter, prosjekter eller kostnadsgrupper. Skill mellom varige endringer, sesong, enkeltposter og feil i datagrunnlaget.
5. Avtal tiltak og oppfølging
Gi hvert tiltak en ansvarlig person, frist og et måltall. Følg opp om tiltaket faktisk endrer innbetalinger, kostnader, lager, betalingsplan eller finansieringsbehov.
Signaler som bør undersøkes
- Likviditetsprognosen viser negativ bankbeholdning før forfall
- Forfalte kundefordringer eller krediteringer øker
- Leverandørbetalinger må gjentatte ganger utsettes
- Varelageret øker uten tilsvarende utvikling i salg
- MVA, lønn, skatt eller lån kommer overraskende i betalingsplanen
- Resultat, balanse og bankutvikling kan ikke forklares samlet
Ett signal er ikke en konklusjon. Kontroller først dokumentasjon og avstemminger, finn årsaken, og vurder deretter hvilke tiltak som er relevante.
Når kan regnskapsfører bistå med analysen?
Virksomheten kjenner driften, kundene og planene. Regnskapsføreren kan bidra med et kontrollert tallgrunnlag og en strukturert forklaring. Arbeidsdelingen bør avtales.
- Avstemme og dokumentere tallgrunnlaget før rapportering
- Sette opp periodiske resultat-, balanse- og likviditetsrapporter
- Forklare vesentlige endringer og uavklarte poster
- Sammenligne faktisk utvikling med budsjett og prognose
- Avklare hvilke nøkkeltall virksomheten skal følge
Vanlige spørsmål om analyse av regnskap
Det er en systematisk sammenligning av resultat, balanse, betalingsstrømmer og andre relevante rapporter. Formålet er å forstå utvikling og avvik og gi et bedre grunnlag for beslutninger.
Resultatet viser periodens inntekter minus kostnader. Likviditet handler om evnen til å betale forpliktelser når de forfaller. En inntekt kan være regnskapsført før kunden betaler, og en kostnad kan påvirke resultatet på et annet tidspunkt enn betalingen.
Kontroller at bank, kunde- og leverandørposter og vesentlige balansekontoer er avstemt. Kjente mangler, uavklarte poster og periodiseringer bør være dokumentert.
Bankbeholdning, arbeidskapital, kortsiktig gjeld, aldersfordelte fordringer og leverandørposter, varelager og forventede inn- og utbetalinger er vanlige utgangspunkt. Relevansen avhenger av virksomheten.
Det finnes ingen universell frekvens. Den bør tilpasses rapporteringsbehov, aktivitetsnivå, sesong, risiko og oppdragsavtale. Virksomheter med stram likviditet kan ha behov for tettere oppfølging.
Nei. Likviditetsgrad er et øyeblikksbilde. Vurder også kvaliteten på fordringer og varelager, betalingsdatoer, sesong og utvikling over tid.
Det er en tidsplan for forventede inn- og utbetalinger. Den brukes til å vurdere om virksomheten kan betale forpliktelsene når de forfaller. Se Altinns veiledning.
Nei. En prognose bygger på forutsetninger og usikre hendelser. Bruk nøkterne scenarioer, dokumenter forutsetningene og oppdater analysen når faktiske tall endrer seg.
